steiner

Ofte stilte spørsmål

1. Hvor mange trinn har Steinerskolen?

Steinerskolen i Fredrikstad har et barnetrinn, et mellomtrinn og et ungdomstrinn. Elever kan søke seg inn på alle trinnene på skolen.

2. Må man være kreativ for å velge Steinerskolen?
Nei, Steinerskolen er en skole for alle elever, og retter seg ikke mot elever med noen bestemte begavelser eller interesser. Tvert imot. Vi er en allmenndannende skole med vekt på både realfag og humanistiske fag, kunstneriske fag og praktiske fag.
De ulike fagene understøtter hverandre; et eksempel fra zoologiundervisningen viser dette: Elevene får høre dyrefortellinger, der dyrets egenart, form og bevegelser, blir beskrevet. Deretter modellerer elevene dyret i leire – en isbjørn, en ku, en elefant.
Gjennom modelleringen får elevene arbeidet videre med undervisningsstoffet på egen hånd, samtidig som lærerens fortelling er en nødvendig bakgrunn for å få til et engasjert arbeid med å forme dyr. Kunstneriske virksomheter er lærerens verktøy i arbeidet med allmennfagene, og allmennfagene inspirerer til et fruktbart kunstnerisk arbeid.

3. Hvordan er det for elevene å bli tatt ut av sitt lokalmiljø for å gå på en «annerledes» skole et annet sted?
Våre erfaringer tilsier at dette er en problemstilling som hovedsaklig gjelder de første skoleårene. Når elevene blir eldre utvides barnets geografiske radius, og de besøker sine klassevenner på egen hånd selv om de bor i andre bydeler.
Mange foreldre beskriver det som positivt at elevene får en utvidet kjennskap til byen/bostedet sitt ved å bli med hjem til medelever fra andre lokalmiljøer. Tidligere Steinerskoleelever kan fortelle at de er glade for å ha venner over «hele byen».
De første skoleårene vil det for noen foreldre kreve en merinnsats å skulle organisere barnas sosiale liv etter skoletid, når barna går på en skole med beliggenhet utenfor nærmiljøet.
Samtidig beskriver en del foreldre at de fleste barn i dag har en så «gjennomorganisert» ukeplan at de uansett møter nabobarna på fritidsaktiviteter som fotballtrening og spilling.

4. Krever det mer av foreldrene å ha barn ved Steinerskolen?
Foreldre og lærere samarbeider tett for å skape trygge rammer for elevene og for å ivareta hvert barn best mulig. Det gjelder planlegging av klasseturer og foreldremøter, skuespill og konserter. Graden av deltagelse varierer med foreldrenes tid og kapasitet.
Generelt opplever foreldrene at det følger mye positivt med å delta i skolens mange ulike aktiviteter. Skolen blir en møteplass, der foreldrene blir kjent med barnas lærere, barnas medelever og deres foreldre.
Foreldrene kan påvirke de økonomiske, juridiske og arbeidsmessige forholdene rundt skolens drift gjennom skolens styre.

5. Hva er hovedforskjellen mellom Steinerskolen og den offentlige skole?
Steinerskolen har de samme læringsmålene som offentlig skole i fag som norsk, matematikk, samfunnsfag og fremmedspråk, men veien til kunnskap er en annen, og derfor er vi godkjent som et pedagogisk alternativ. I vår undervisning legger vi vekt på:

– Muntlig formidling av lærestoffet og fortelling. I den daglige fortellerstunden lytter elevene til eventyr og fabler, biografier, historie, samfunnsfag mm. Fortellingen er rammen som girmening og sammenheng til fag og kunnskaper.

– Kunst og håndverksfag. Undervisningsstoffet bearbeides og fordypes gjennom maling, tegning, håndverk, drama, sang og bevegelse. Vi innlemmer praktiske og kunstneriske aktiviteter i arbeidet med allmennfag som matematikk, naturfag, norsk, historie. De første skoleårene er tegning og maling innfallsport til skriving, bokstaver og lesing, mens lek med tall og rytmer, hopping og klapping er innfallsport til hoderegning.

– En vei fra erfaring til forståelse. Vi arbeider ofte med praktiske oppgaver for å forstå. Vi nærmer oss fag og temaer fra mange innfallsvinkler for å imøtekomme barnas lærelyst og virketrang og gi utfordringer til alle i klassen.

– God rytme i timen, dagen og året. Skoledagen veksler mellom konsentrert lytting og selvstendig arbeid, teoretiske fag og bevegelsesfag, alvor og humor. En god rytme i undervisningen, i skoledagen og skoleuken, understøtter læreprosessen, gir arbeidsglede, og skaper tilhørighet og trygghet.

Steinerskolens særpreg kommer også til uttrykk i bygningenes arkitektur og klasserommenes utforming, fargesetting og materialvalg. Omgivelsene påvirker oss, og vi legger vekt på at skolen har en fysisk utforming som bidrar til et godt læringsmiljø.

6. På hvilken måte måler man elevenes faglige nivå?
Steinerskolen har tradisjonelt vært en karakterfri skole, men den er ikke vurderingsfri. Skolen evaluerer den enkelte elevs faglige og sosiale utvikling og dette er en integrert del av det pedagogiske arbeidet. Denne vurderingen sammenfattes i et skriftlig vitnemål til den enkelte elev ved slutten av året, samt til jul for de eldre elevene. Elever i 10. klasse og 3vg får omgjort vitnemålet til tallkarakterer.

I Steinerskolen har man en utvidet forståelse av begrepet vurdering. På den ene siden begynner vurderingen allerede idet den enkelte lærer retter blikket mot den enkelte elev og spør seg «Hva er viktig for dette barnet?» Denne siden av vurderingen handler om å se hvilket potensial som ligger hos den enkelte elev, og hvordan lærer og elev på dette grunnlag har læring som et felles og ambisiøst «prosjekt». Den andre siden av vurdering handler om tilbakemelding – både fortløpende og uformell, og er grundigere og mer formalisert.

Gjennom alle skoleårene mottar elevene ved slutten av skoleåret et såkalt «årsvitnemål» som er en formell beskrivelse av elevens kunnskaper og ferdigheter i det enkelte fag. Men også elevens innsats, forhold til faget, samarbeidsevne og motivasjon blir omtalt. Slik utgjør årsvitnemålet noe langt mer enn en tallkarakter i det enkelte fag. De første årene er teksten_adressert til de foresatte, etter hvert er det skrevet direkte til eleven.

7. Hva er eurytmi?
Barn skal bevege seg, ikke bare når de har kroppsøving og i friminuttene. Det å øve bevegelse styrker ikke bare elevenes motoriske ferdigheter, men stimulerer også kognitive evner.  Mennesket er et rytmisk, musikalsk vesen som vil utfolde seg i rommet.

Eurytmi er et bevegelsesfag alle klasser undervises i. Oppøvelse av lytteevne og bevegelse til diktning og musikk står sentralt. Elevene øver å bevege seg alene og sammen med medelever. De oppøves i samspill, koordinasjon og orientering i rommet. Hvor er jeg? Hvor er du? Hva danner vi sammen?
I de første skoleårene inngår eurytmifaget i en sosialiseringsprosess. Fortellinger blir til bevegelse, bevegelse blir til lek, leken blir til små eurytmiforestillinger. Hvordan beveger dyrene seg? Snøfnugg, trær, vann, luft?

På mellomtrinnet øver elevene seg i å gi musikk og språk et differensiert uttrykk gjennom bevegelse. Hvordan går vi på verseføtter? Hvordan beveger vi oss til et verb i forhold til et substantiv?  Hvordan beveger vi de forskjellige noteverdiene: heltoner, halvtoner, fjerdedeler, åttendedeler etc. Dette er spørsmål eurytmien besvarer gjennom bevegelse.

I ungdomsskolen blir elevene i sterkere grad utfordret individuelt, men fremdeles innenfor rammen av gruppen. Hvordan beveger vi oss til episk diktning, i forhold til lyrisk og dramatisk? Hvordan beveger vi oss til en sørgemarsj i forhold til en vals? Hvordan beveger vi fargene, har rød samme bevegelse som blå?
Møtet med forskjellige former for dans inngår som en naturlig videreføring av dette bevegelsesfaget. Eurytmifaget samarbeider nært med teater og musikklivet på skolen og kan være en rytmisk del av et hovedfag.