steiner

Huset i skogen - skogen i huset

Et besøk hos 1. klasse ved Steinerskolen i Fredrikstad

Jeg hadde ikke lagt merke til dem før, men nå så jeg at stubbene mellom trærne var formet til stoler. Små stoler - som kunne passe til barn om det ikke var for at de var laget til rotnisser. Jeg er på vei til 1. klassehuset. 

Det ligger litt for seg selv, huset der 1. klasse holder til. Mellom trærne lyser det i blågrønt og strågult omgitt av blomsterbed - og kubbestoler. Inntill nordveggen troner det en stol som må være 1003 år gammel og tilhøre et enda eldre troll. Det er heldigvis ute på en rusletur, tenker jeg. Utenfor inngangsdøren er det stablet ved. 

- Her er det ildsted, sier jeg høyt til meg selv. 
Da slår det meg: Når er det jeg vanligvis snakker høyt til meg selv? Det er nesten alltid når jeg går i skog og mark, da føles det naturlig å prate høyt med alle skapningene, de man ser og de man ikke ser. Den samme munterheten melder seg her også, det er liv i hver krok. Døren står på gløtt. Jeg hører barnestemmer kvitre fra kjøkkenet og tenker på lydene fra et stort løvtre om morgenen. 

- Hallo! Er det noen hjemme?
- Velkommen til oss! Therese står foran meg med forklede og mel på fingrene. - Vi er midt i bakingen. 
- Kan jeg komme på besøk? 
- Stig på! 

Sommerfuglen

I gangen ser jeg hyller med kurver, sekker, klær og tøyposer hengt opp på knaggene. Alt er smått. Små sko, små jakker, små tøfler - men en stor sommerfugl som sitter oppe i en av kurvene. 
- Hva er det? Spør jeg Therese. 
- Det er sommerfuglen, svarer hun. Hver dag flyr den over barnas kurver, da kommenterer den at det er ryddig og pent eller at tøyet henger og slenger litt. Når den har tatt runden hvisker den inn i øret mitt hos hvilket barn den vil sitte i dag. Den kunne stort sett sitte hvor som helst, for alle har det nesten alltid pent på plassen sin. 

Vi går inn på kjøkkenet. Jo, her var det kvitringen kom fra - som fra treet i morgenlyset. Solen strømmer inn gjennom østvinduet og bader bordet med de travle barnehendene. Ved komfyren står Niklas og ruller rundstykker som han legger på brettet. Niklas viser meg hva barna baker, de fletter og ruller med mel på snutene. Mel på hender og armer, mel på bordet og mel på gulvet. Mel, mel og atter korn. 
- Kverna står fremme, den er ikke bare til pynt? Spør jeg. 
- Nei, nei, vi maler vårt eget mel på håndkverna, svarer Niklas, da får barna oppleve hvordan kornet forvandler seg fra aks til brød, derfor har vi også en hel bundt med forskjellige kornsorter stående her på bordet. 


Lek og læring

- Hva kjennetegner livet i 1. klasse?
- Lek er den fremste læringsarena, forklarer Therese. Hver dag har vi samlingsstund med sanger, fingerleker, rim og regler, vers, eventyr og ringleker.
- Hva er det første som skjer når barna kommer om morgenen?
- Dagen starter med en time frilek og avsluttes med en time frilek ute. Barna skal være i bevegelse! Kurven med fingerdukker som du så på bordet har barna til rådighet i frilektiden. De setter selv i gang, finner på roller og historier og scenografi. Barna lever tett på det som skjer i naturen gjennom å leke ute hver dag,  gjennom en skogstur hver uke, gjennom sanger og ringleker. Dette ser man også i læreplanen, den tar utgangspunkt i årsløpet med alle tilhørende fester: Høsttakkefest, mikkelsmess, lanternefest, adventshage, Santa Lucia, karneval, påske og sommerfest. 


Varm mat

- Da jeg kom la jeg merke til det kultiverte uteområdet, med både nyttevekster og prydvekster, vil du si litt om dette?
- Vi har en egen liten hage med poteter, gulerøtter og løk. Videre har vi blomsterbed rundt huset. Hver vår sår vi blomster i vinduskarmen, planter dem ut rundt 17. mai og vender tilbake etter sommerferien til bugnende blomsterbed. Til høsttakkefesten høster vi potetene, besøker den store skolehagen, maler korn, lager eplemost og eplekake ...
- Kjøkkenet er husets hjerte heter det jo, hva spiser barna og hvordan blir maten tilberedt?  
- Ja, maten er viktig, vi tilbereder et varmt måltid hver dag. Barna kan være med å male korn, bake, skrelle og skjære  grønnsaker til en deilig suppe eller ovnsbakte grønnsaker.

Aktiviteter

- Jeg ser at det ligger fremme bivoksfarger, bivoksplater, garn... hva er det barna skaper med hendene sine?
- Gjennom mange ulike håndarbeids- og formingsoppgaver øves form og fargesans, finmotorikken. Her opplever barna skapergleden og mestringen. Dette utvikler basiskompetanser som de vil ha nytte av i skolegangen. Her spikker vi, maler, tegner, syr, fingerhekler, vever, former med bivoks, bretter, klipper.... Ofte er disse aktivitetene knyttet opp til årstidsfestene. Naturårets gang avspeiles i 1. klasse, barna lever med i naturens rytme. 


Bordet som speiler verden

-  Jeg la merke til et årstidsbord med små dukker på, kan du fortelle mer om det?
- Årstidsbordet viser hvilken årstid vi er inne i, med naturens karakteristiske kjennetegn og farger. Barna er veldig opptatt av årstidsbordet og kan fordype seg lenge i det lille miljøet som jeg prøver å skape - som et speil av naturen der ute. Dette landskapet legger jeg mye arbeid i og anstrenger meg for å gjøre så vakkert som mulig, det er viktig hva slags materialer som brukes. Jeg bruker blomster, planter, silke, ull, tre, grener, bivoks, bark, krystaller og stener - materialer som stimulerer barnas sanser. På årstidsbordet føyer vi til dukker som knyttes til særlige fortellinger fra årstidenes fester.  


Vinkevinduet

 - Hvilke ferdigheter ønsker dere å utvikle her i huset i skogen?
 -Vi arbeider utfra syv kompetansemål i 1. klasse: språkkompetanse, fantasi og kreativitetskompetanse, kropps- og bevegelseskompetanse, etisk og moralsk kompetanse, sosial kompetanse, sanse og iakttagelseskompetanse, motivasjon og konsentrasjonskompetanse. Alle aktiviteter som foregår har disse målene for øye. 
- Kjære Therese, nå skal jeg ikke oppta tiden din lenger, jeg ser at rundstykkene må tas ut av ovnen, er det snart måltid?
- Ja, nå skal vi vaske hender!

Idet jeg går nedover stien, tenker jeg at Therese har klart å skape et pedagogisk landskap, der læringen foregår av seg selv. Det er noe eventyrlig å oppleve både ute og inne, hva Goethe ville kalle for "en fullstendig omgivelse." Bevisstheten om barnesjelen viser seg i omsorgen for detaljene, i rommets poesi, den kultiverte talen, den rolige og stillferdige tonen, i de rike sanseopplevelsene og fortellingen om årets tider. 
- Hei, hei! hører jeg bak meg. 
Var det haugtrollet som hadde returnert til tronstolen ved nordveggen? Med barnestemme? Det viste seg å  være to småtroll som tittet ut av et bitte lite vindu lavt nede på veggen. Et småtrollvindu.  
- Har dere et eget lite vindu, sier jeg. 
- Det er vinkevinduet vårt, det er for at vi kan vinke til mammaer og pappaer når de kommer og når de går. Hadet! Vips er de borte med en trillende latter og bare vinduet står tilbake som et åpent øye. 


Eimund Sand