1 – 4  Klasse

1 Klasse: Det første kroneåret i skolen

6-åringen er i ferd med å avslutte sin første 7-års fase. Det er en sårbar og samtidig kraftfull overgangstid. Dette er ikke tiden for å innføre noe helt nytt, men tiden for å sette kronen på verket. Mestring av fysiske utfordringer og å trene på å fungere i en gruppe er stikkordet. I skolefritidsordningen møter barnet det kjente fra barnehagen bl.a. fri lek ute og inne sammen med andre barn av ulik alder. I kjernetiden (skoletiden) gir vi dem større utfordringer: Lange turer i skog og mark, ringleker, håndverksoppgaver, håndarbeid, baking, tegning og maling, dramatisering og syngespill. Daglig eventyrfortelling gir næring til lek og utvikling. Slik stimulerer vi fantasikreftene og den motoriske utviklingen. Samtidig trener vi opp evnen til å fungere i en gruppe og ta hensyn til gruppens behov også. Slik legges et solid fysisk, følelsesmessig og sosialt grunnlag for mer skolepreget læring fra 2. klasse og oppover. Her kan du lese om et besøk i 1. klassehuset. Les mer.

2 Klasse: Eventyrenes verden

Fortellerstoffet i 2. klasse er hentet ut fra eventyrenes verden. Barnets fantasikrefter er store i denne alderen. I eventyrene er alt mulig og læreren tar elevene med inn i en frodig billedverden der de lett kjenner seg igjen i kreftene og skikkelsene som rår. Den faglige læringen starter med formtegning. Når evnen til å tegne krumme og rette linjer i ulike mønstre er oppøvet, faller det lettere for barna å forme bokstaver og tall. På en fantasifull og billedlig måte introduseres bokstaver og tall, ofte gjennom fortellinger fra eventyrene. Alle elevene får de samme inntrykkene. Etterpå gir de ulike uttrykk tilbake til verden når de bearbeider fortellingene gjennom bilder de lager. Stikkord for 2. klasse er klassefellesskap, formforståelse, fargeopplevelse, fargeinnlevelse, språkforming og rytme. Elevene lærer å strikke og får smake på ulike språk som engelsk og tysk gjennom sanger, vers, leker og enkle setninger. Sang og musikk, bevegelse og rytme er en selvfølgelig del av skolehverdagen. For å fremme elevenes indre modning vektlegger vi fysisk, følelsesmessig og sosial læring og unngår å forsere den intellektuelle læringen.

3 Klasse: Fablenes, legendenes og natursagnenes verden

Dette er undringens år. Åtteåringen undrer seg over alt den ser og hører. Undringen har en egenkvalitet og skal ikke nødvendigvis besvares. Det er viktig å ivareta og støtte opp under barnets undring og nysgjerrighet på livet. Lærerens oppgave er å formidle at barnet trengs og har en plass i verden, uten nødvendigvis å si dette direkte. Gjennom legendene og fablene lærer barna om ulike måter å forholde seg til hverandre og verden i sin helhet. De sterke bildene bringer viktige moralske impulser inn i barnas liv uten å moralisere. Her legges kimen til at barnet kan få et indre ønske om å virke positivt inn i verden. Stikkord for 3. klasse er linjeføring og tallforståelse. Gjennom rytme og bevegelse lærer de gangetabellen. De leker butikk med kasser med plass til bare ni mynter av en sort. Slik lærer de titallsystemet og veksling (menteregning) gjennom praktisk erfaring. I male- og tegneundervisningen øves det på å la detaljene tre mer fram og å sette bildene inn i en sammenheng. Elevene lærer å hekle, hente opp løkker og føre dem videre, – akkurat som de henter opp ord og danner setninger.

4 Klasse: Skapelsen og uryrkene

De frodige fantasikreftene avtar noe i styrke. Barna ser seg selv atskilt fra verden og kan ha dype følelsesmessige reaksjoner på det. Barnet vurderer relasjonene det har med andre og reflekterer over dem. Barna kan oppleve tvil og ensomhetsfølelse. Etter hvert oppstår en ny form for våkenhet og bevissthet som gir grunnlag for en ny blomstring. Barnet uvikler en bevissthet om sitt eget jeg, begynnelsen på en ny fase i livet. Skolen møter dem med en tilsvarende begynnelse i fortellerstoffet: skapelsen, det gamle testamentet og uryrkene. De får prøve seg som bonde, skogbruker/tømrer, fisker, og gruvearbeider. Ikke minst får de oppleve uryrkenes slit, strev, og hverdagsdrama gjennom norske forfattere som Hamsun, Bojer, Falkberget og Scott. I norskundervisningen standardiseres skriften i form av løkkeskrift og grammatikk vektlegges mer. I regningen lærer de mål og vekt og øver på hoderegning. Fagene engelsk og tysk, tegning/maling, håndarbeid og eurytmi fortsetter videre.